I had a dream.

Hei bloggen!

I forrige uke hadde jeg en av tidenes sykeste drøm! Det var en av de hotelllobby-zombie-apokalypse-typen! Høres det ikke ganske spennende ut? Tro meg, jeg spilte hovedrollen, det var ganske actionpakket! Jeg skal fortelle dere...

Hele startet med hele skoletrinnet mitt hadde tatt over et luksuriøst 5-stjerners hotell. Det var ikke slik tar over-tar over, men at hele trinnet hadde booket seg inn på 9-15 etasje. Uansett, jeg står da i en heis av glass med venninna mi BLONDBUTLER (kodenavn, selvsagt!) Heisen ankommer lobbyen og jeg ser gutter fra trinnet komme inn døren. Plutselig forandrer hele scenen seg og vi står inni heisen igjen og prøver å sperre døren for zombier og medelever som har blitt bitt/infisert med virus.

Sidemelding: Jeg drømmer ofte om zombier og dette er ikke første gang. Jeg har også drømt om andre "verdensendinger", slik som mega flodbølger og jordskjelv.

Plutselig er jeg og BLONDBUTLER ikke lenger på hotellet, men i leiligheten til besteforeldrene mine. Leiligheten er akkurat slik den ser ut til å være. Jeg snubler i en sprekk i tregulvet ved kjøkkenet i leiligheten og venninna mi ler av meg. Det virker som det alltid er plass til flauser og humor i drømmer også. Det går fortsatt rykter om at det er zombier i nærheten og det virker som vi er på flukt og under dekning hos besteforeldrene mine. Vi gjemmer oss og rundt oss er dører spikret og låst. Det er midt på lyse dagen og temperaturen er varm. Jeg og BLONDBUTLER går ut av leiligheten og er i gangen. Leiligheten ligger i andre etasje og på vei opp til tredje snubler BLONDBUTLER i trappa og tryner som en slapp pannekake mot gulvet. Jeg ler og tenker at dette er karma. Hun ler også. Vi oppdager at leiligheten siden av oss er ulåst og BLONDBUTLER er nysgjerrig og smyger seg inn. Denne leiligheten virker forlatt og alle gardinene er trukket for. BLONDBUTLER snuser rundt som en vakthund og finner et ulåst soverom. Inni soverommet ligger det en skikkelse, en gutt som vi begge kjenner og som skal få navnet TREVIS. Skikkelsen ligger under en tung dyne, men BLONDBUTLER klarer ikke å motstå fristelsen og drar dynen forsiktig til side, og vi ser en sovende zombifisert versjon av TREVIS.

Sidemelding: TREVIS er ingen viktig karakter/person for verken meg eller bloggen. Han er kun nevnt for drømmens skyld.

Nå har vi begge panikk og vi løper ut av leiligheten som gale kyllinger. Jeg løper så fort jeg noen gang har løpt i en drøm og jeg løper inn døra til leiligheten min som er vegg i vegg med TREVIS' leilighet. Jeg smeller inn døra i det BLONDBUTLER kommer seg innenfor. Jeg glemmer å låse døra og jeg må snu meg og i det jeg griper i håndtaket for å sikre at døra sitter, kjenner jeg et kraftig rykk fra andre siden. Men døra er låst, jeg rakk å låse i siste sekund - jeg redder dagen for nå. #IHadADreamIWasQueenWokeUpStillQueen

BLONDBUTLER løper inn i soverommet mitt og gjemmer seg med lillesøstera mi og bestemoren min. I mens står bestefaren min på balkongen. Jeg titter gjennom det lille smutthullet i døra og zombien prøver å ta seg inn i leiligheten med full styrke. Døra holder knapt. Jeg hører moren min lukke opp døren i tredje etasje (vi har leilighet i både tredje og andre etasje). Hun forstår ikke at det er zombie i gangen og hun går forsiktig ned trappen, og det er for sent. Zombien ser henne og hun rekker ikke å snu. Jeg rekker ikke å advare henne. I det zombien oppdager moren min løper jeg fra døren. To zombier er sterkere enn en. Jeg forstår at det ikke er trygt på soverommet og jeg løper ut i balkongen, jeg stenger alle dørene bak meg og jeg står nå med bestefar. Tiden renner ut og jeg er nødt til å knuse vinduet i soverommet så jeg kan redde de andre. Zombiene har tatt seg inn i leiligheten. Jeg prøver å gripe et våpen, men zombiene har nå trengt seg gjennom siste hinder.

Jeg våkner og drømmen virker så fjernt, men drømmens virkelighetsfølelse kunne aldri vært mer HD eller 4D. Terningkast 5 av 6!

Dere vet hva dette betyr... DETTA SKA BLI FILM!

#drøm #Zombie #hateråhørepåandresdrømmer #drømmer #HD #blondbutler #hotell 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hallo, jeg vet ikke!

Hallo, jeg vet ikke!

18, Oslo

Liker å prate om meg selv. Hvis jeg var deg ville jeg nok ikke tatt verken bloggen eller bloggeren fullstendig alvorlig. Mye er tøys, men det meste er sant! Hvis du vil ha autografen min, send meg en melding ok, dette ordner vi! ;*

hits